En liten hilsen til den som av en eller annen merkelig grunn har forvillet seg inn på bloggen min.
Bloggen fungerte som en dagbok m/bilder på min 10 ukers backpacker/pilegrimstur i Midtøsten høsten 2008.
Hvis du vil vite litt om alt jeg opplevde på den fantastiske (i hvert fall for meg) reisen kan du klikke deg bakover til august 2008.
Har oppfattet at en del synes sommeren bare besto av regn. Ikke min sommer. Mai og juni var flott. Slutten av august og hele september var strålende. Alt regnet i juli gjorde at alle våre trær, busker , blomster og gressplen i vår nye hage grodde så det suste og er blitt veldig flott. Med andre ord: en super sommer.
Dessuten: Kanotur med barnebarn, en del kajakkturer i solnedgangen blant svaner og ender + elvecruise med venner i vår nye (brukte) båt gjorde prikken over i´en.
Som en god avsluttning på det hele tok min yngste sønn Børge Andre og jeg en tur til Catalonia med Barcelona som et av høydepunktene nå i begynnelsen av oktober. Strålende vær og mange opplevelser.
Børge var foresten en kandidat til “fri programvareprisen” som deles ut hvert år. Han fikk den ikke, men å bli nominert var stort i seg selv. Det var hele 22 sterke kandidater.
27.juni var det 100 år siden bautaen over dikteren Per Sivle ble reist på Strømsgoodset kirkegård. I den anledning ble det ho
ldt en dramatisering av Sivles begravelse i kirken. Tegra teateret og Lotuskoret samarbeidet med Strømsgodset menighet om dette. Jeg spilte presten i begravelsen.
Her er jeg sammen med lederen av Lotuskoret, Ingjerd Astrup.
Dikterpresten Anders Hovden (Han med Fagert er landet du oss gav..) var Sivles beste venn. Barnebarnet Karl Anders Hovden fremførte sin bestfars tale ved begravelsen og la senere ned en krans på grava.
Ellers deltok leder av Sivle-laget Jens Brekke fra Vik i Sogn som Per Sivle selv.
På bildet holder trubadur og initiativtager til Sivledagen Rolf Ødegaard blomster som Hovden legger ned på grava.
Fra kirken gikk den store forsamlingen (150 stk) de få meteren ned til Union scene hvor vi spilte et teaterstykke basert på Sivles arbeiderroman “streik”.
Den er Norges første arbeiderroman og beskriver en dramatisk hendelse i Drammen i 1881 da soldater ble satt inn mot en arbeideroppstand og menneskeliv gikk tapt. Her spilte jeg den usympatiske presten Karlsen. En rolle mange mente jeg passet bra til!
Det blir mye hagearbeid for tiden. Noe både Sissel og jeg trives godt med. Denne siden blir ikke særlig oppdatert for tiden. En del av skylda for det er at jeg ikke lenger klarer å laste ned bilder. Kanskje min flinke data-sønn Børge kan hjelpe meg med det når han kommer hjem på besøk.
God påske til deg som må ha forvillet deg inn på bloggen min. Ennå er det en to, tre stykker daglig som kikker innom.
Jeg har kjøpt meg kajakk og hadde en flott jomfrutur på elva sist mandag. Men av en eller annen grunn får jeg ikke lagt inn bilder i kveld så du får ikke se hvor fin den er.
Ellers blir det kirkepåske som seg hør og bør for en prest. Det synes jeg alltid er fint. Kantor John Leggett er flink til finne folk som er med og spiller og synger. Da blir det ekstra fin høytid.
Hittil i år har jeg vært i 12 forskjellig forsamlinger og fortalt fra turen min i høst. Noen steder viser jeg bilder også. Som nå i går da jeg var på årsmøte i Pilegrimsfellesskapet St Jakob i Oslo og senere på kvelden i Kirkeforum i Åssiden kirke. Begge steder var det mye folk og stor interesse. Det er veldig kjekt å får så mye positiv respons.
Lørdag hadde Sissel og jeg besøk av to flotte jenter fra Madagaskar, Hasina og Malala. (Får ikke lagt ut bilde pga et eller annet som ikke funker). De er for tiden på Rønningen folkehøyskole. Hasina er datter av Naphtaniel som var prest sammen med meg i Beroroha på Vestmadagaskar for 30 år siden.
Situasjonen på Madagaskar er svært trist med statskupp og påfølgende reaksjoner fra det internasjonale samfunn. Hjelpen stopper opp og ingen har anerkjent det nye regimet. Se mer på hjemmesiden til Vennskapsforeingen Norge-Madagskar
Den walisiske stand-up komikeren Noel James (født på juleaften, derfor navnet) som jeg traff i Istanbul i september ser du på det noe mørke bildet til høyre. Han skulle bare være i byen noen timer, men det endte med at han ble der sammen med meg i tre dager. Siden har vi holdt kontakten via nettet. Nå planlegger han en tur til Norge i sommer. Så viss du vet om noen som trenger skikkelig engelsk komikk, så bare si fra. Jeg aner ikke hva han tar betalt, men vi blir sikkert enige.
Ellers har uken vært preget av at min siste tante, Ella Ulsbøl ble
bisatt sist torsdag. Hun ble 95 år gammel og var sprek like til det siste. Noe svekket syn riktignok, men ikke verre enn at hun klarte å se noen av bildene mine fra turen for ikke lenge siden. Tante Ella var min fadder og siden min egen mor døde så tidlig har hun vært som en reservemor for meg. Jeg hadde lovet henne å forrette i hennes bisettelse. Det var ganske vemodig. Så kom da slekta sammen igjen. Vi møtes som mange andre mest ved dødsfall nå. Bilde ble tatt i august sist år på verandaen vår med drammenselva i bakgrunnen.
Jeg fikk e-post fra Huda her om dagen. Hun fortalte meg at bildene jeg har sendt er kommet fram og henger nå på kontoret deres.
Huda, en av tre nonner i Mar Musa, er agronom og har også ansvaret for en del praktiske gjøremål som klesvask og innkjøp av matvarer. Hun er fra Lib
anon og giftet seg ganske ung. Mannen hennes omkom i en bilulykke to dager etter vielsen. Senere kom hun i kontakt med Paolo som er leder for klosteret og har vært nonne der i mange år nå. Da vi kom ut av kirken etter en kveldsgudstjenesten var hele terrassen fylt med ballonger som Mirna og Kabira, bibliotekarene, hadde hengt opp. Det var Hudas bursdag som skulle feires. Noen dager senere ble min bursdag også feiret, med lys og bursdagssang på arabisk. Bildet til høyre er fra den feiringen, Huda til høyre, deretter Boutros, Paolo, Jousuf og Jihad.
Siste lørdagen i februar fikk jeg meg en tre timers flott skitur i drammensmarka. Gikk over Skimten til Storsteinsfjell (550 moh) med utsikt til Sandebukta, Drammensfjorden, Oslofjorden og Tyrifjorden. Den største utfordringen var å komme seg ned slalombakken med langrensski. Hadde tatt heisen opp. I dag, søndag er det gudstjeneste med dåp av Truls og Simen. Det er hyggelig. Noe mer vemodig blir bisettelsen av min gode tante Ella (95 år) førstkommende onsdag.
Det er greit med en bror på Lillehammer. Da er vinterferien reddet hvert år. Siden kona er fra ei øy på vestlandet og ikke vokst opp med ski på beina som en drammenser er det, drar jeg på skitur alene. Men det betyr ikke at en er alene for det. For to uker siden traff jeg på en barnebokforfatter og lokalhistoriker på Tverken. Så ble det et par timer hyggelig følge. Uka etter dumpet jeg bort i byens antikvariatbokandler på omtrent samme sted – og nok et par timers hyggelig turfølge.
Nå er ellers hele elva islagt. Jeg har ikke forsøkt å gå over til øya, men håper at vintersauene der kanskje tar en tur over hit. De ser så trivlige ut der de vasser i snøen.
Da mormor døde i 1977 befant jeg meg på Madagaskar. Familien som skulle fordele hennes – ikke mange- jordiske eiendeler var enige om at jeg måtte arve FAMILEBIBELEN.
Den har en ganske så romantisk bakgrunn. Min morfar, Bernard dro til USA i 1902 for å tjene penger til giftemål med, Anna. Han var 19 og hun 17. Etter fem år kom han tilbake – målet var nådd. I bagasjen hadde han med seg en familiebibel trykket på norsk i New York.
Søndag 8. februar er det bibeldagen. Det Norske Bibelselskap utgir bibeler i mange størrelser og prisklasser. Men ingen så fin som min gamle familiebibel fra 1907.