Der det Hellige lever

sales sans-serif;”>Sangen skifter karakter. Den øker i styrke, ambulance blir jublende. Kvinnene setter i med sine høye rop. Dette smaker av Afrika. Og dette er ekte. Brød og vin er nå Jesu legeme og blod. Han er til stede, himmelen er nær og helgenene med. Særlig selveste st Georg, han med dragen. For nå er vi i den koptiske (egyptiske) st. Georgkirken i Kairo på en stor festdag for st. Georg. Hundrevis av menn, kvinner, barn og ungdom fyller kirken. Uten meg oppdaget jeg ikke en eneste turist! Alle kommer ikke inn, men utenfor er det satt opp TV-skjermer som overfører alt. Årtusen gammel liturgi og moderne teknologi går bra sammen. Jeg var tidlig ute og fikk god plass. Da kirkegjengerne hadde med seg nistemat forsto jeg at dette nok ville ta sin tid. Men etter bare tre timer var gudstjenesten over, om ikke festen. Nå gikk vi i tog med trommer og musikk gjennom trange gater til en annen st. Georgskirke. Der ble det rundhåndet delt ut helgenbilder og hellig olje til alle.

Vanligvis synes jeg at en gudstjeneste som varer over en time er i meste laget og jeg fordrar ikke å stå i kø. Men nå jeg koste meg i den harde kirkebenken, forsto lite av prekenen, men kjente igjen mye av liturgien. Reiser meg og setter meg sammen med de andre, korser meg og løfter hendene. Hvis noen tror det er pinsevennene som har funnet på dette med å løfte sine hender så må de tro om igjen.

Nå har jeg vært til gudstjeneste i den Romersk katolske-, den Syrisk ortodokse-, den Marionittiske-, den Syrisk katolske-, den Armenske- og Koptiske kirke. Det er store forskjeller og mange likheter i gudstjenestene. Noen svært fremmedartet, andre mer kjent, men hos alle har jeg følt ektheten hos prestene og kirkegjengerne.

Dermed ble det en fin og god avslutting på mine 9 søndager blant Midtøstens kristne. Den kristen kirke lever fremdeles der den i sin tid ble til,selv om den mange steder bare er en skygge av hva som var.

Resten av søndagen har jeg benyttet til å gå tvers igjennom Kairos gamle bydel. Det er en opplevelse i seg selv som jeg gjerne skulle ha skrevet mer om. Men nøyer meg med et par bilder. Morgendagen, mandag, blir min siste dag i dette land før reisen definitivt går mot nord.

This entry was posted in Pilegrimstur and tagged , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published.