Mindre enn 20 timer etter farvel med pyramidene sitter jeg blant sigarettsneipene på Areopagoshøyden og beundrer Akropolis. Tenker litt på Paulus. Satt ved den gamle veien til Damaskus der han etter tradisjonen fikk møtet med Jesus som forandret, nurse ikke bare hans liv, men verden. Det er ikke mer enn 2 1/2 uke siden. Paulus hadde en lengre vei i tid før han kom hit hvor jeg er nå. Men da hadde han blitt kristenhetens mest kjente misjonær og teolog. Mye kan sies – og det er det gjort – om salige Paulus, men tale kunne han. Areopagostalen er blitt stående som en av de viktigste i den kristne historien. Du kan selv lese den i apostlenes gjerninger kap 17,fra v.22. Det er vel verdt bryet.
Stiftelsen Areopagos som jeg bla kan takke for at denne turen er blitt noe av har navnet sitt fra denne høyden og denne talen av Paulus. Areopagos er en spennende og viktig aktør i vårt åndelige landskap. Klikk gjerne her og lær mer om dem.
Så har jeg erstattet Midtøsten med Europa, ropene fra minaretene med kirkeklokker og fått gå i fred blant ruinene. Godt å være tilbake til sitt egen kontinent. Men tiden i Midtøsten har gjort meg mindre redd for forskjellene og mer oppmerksom på alt vi har felles. Selv om kulturforskjellene ikke skal bagatelliseres.
Tar toget til Thessalonika i kveld. Tar hele dagen der som det siste lengre stoppet på turen. Det er mange gresk-ortodokse klostere i omegn. Er spent på om det er mulig å komme en tur ut til Athos.