Det var spesielt aa rusle oppover en moerk steinsatt sti og banke paa klostrets port. Der ble jeg godt tatt i mot og fikk et lite, medical men trivlig rom med krusifiks paa veggen og det hele
Faar laane pc paa kontoret, cure en pc uten vaare norske vokaler.
Polen er flat. 8 timer i toget foer den foerste bakken dukket opp. Men saa faar en jo lest litt. Det gaar i kirkefedrene for tiden. Oppfriskning av gammel studiekunnskap og forberdelse til munkelivet i Syria.
I morgen har jeg dagen her i klosteret og skal se litt paa byen. Neste etappe er natttog til Budapest.
Ellers har jeg alt faatt bekreftet det jeg visste: verden er full av hjelpsomme mennesker. Jeg er blitt hjulpet fra tog til tog, fra trikk til buss og fram kom jeg.