Hva kaller dere dette området her? spurte jeg mine medpassasjerer på toget mellom Diyabakir og Batman i dagmorges. Mesopotamia, sales svarte de og la til: se, nå krysser vi Tigris. Historiens vingeslag er overveldende mektig her. Jeg går nesten i transe.
Etter en trivelig togtur med kurdisk folkesang sÃ¥ det jomet i kupéen kom jeg til Batman der jeg etter en del kommunikasjonsvansker fant fram til bussholdeplassen. SÃ¥ suste vi gjennom trange fjellpass med bosettninger i huler og forbi mektige – romerske? – ruiner. Framme i Midyat var det Ã¥ finne en ny buss. Denne gangen bare for 20 km ennÃ¥ lenger øst. Der ble jeg satt av og gikk til fots i minst 28 graders varme 2,5 km opp gjennom et karrig landskap til klosteret Mar Gabriel Ã¥penbarte seg opp pÃ¥ en bakkekam. Det var bare sÃ¥ helt overveldene at jeg helt glemte Ã¥ ta bilde! FÃ¥r fikse det i morgen.Det nytter vel ikke Ã¥ klype seg i armen. Denne drømmen er virkelig.
Rakk fram til bønnen i kirken kl 17. Det er tre-fire munker og en fem-seks nonner her. Pluss en stor flokk gutter som bor her for tiden. Det er gutter fra kristne familer i området. De var aktivt med i sangen.
En munk, Hanna, lurte pÃ¥ om jeg kunne svensk! Han hadde bodd mange Ã¥r i Sverige. Fikk pratet mye med ham etter kveldsmaten – som besto av auberginer fylt med ris, brød og masse smÃ¥, søte druer. Jeg trenger en dag bare for Ã¥ fÃ¥ skrevet ned det jeg har hørt i kveld.
Det bor 1700 kristne i området her nå. Bare for 30 år siden var det flere rene kristne byer, men nesten alle er reist til Europa. Presset fra den muslimske omverdenen er sterk. De er veldig glad for støtte utenfra for å kunne stå i mot.
Klosteret er et av verdens eldste. Sammenhengende virksomhet i 1611 år. Det er nå nydelig restaurert og bygges stadig på takket være gaver fra utflytterne som sørger for økonomi til at stedet kan bestå.
Og trÃ¥dløst kobling til internett – det har de. Noe har skjedd kommunikasjonsfronten siden Ã¥r 397.
One Response to Mesopotamia – Mar(Mor)Gabriel