Midt pÃ¥ dagen i dag var det varmt og fint, tadalafil sola skinte og jeg tok meg en tur for Ã¥ fÃ¥ sett klosteret litt pÃ¥ avstand. Det var godt Ã¥ fÃ¥ gÃ¥tt litt og bearbeidet inntrykk, store for dem stÃ¥r i kø. Blir vasnkelig Ã¥ formidle. En ting er den fjerne historien, en annen og sterkere er den nyere. Før 1912, ikke 100 Ã¥r siden ennÃ¥, var det 36% kristne i Tyrkia. NÃ¥ er antallet 0,1 %. Den siste, store utflyttingen skjedde for bare 30 Ã¥r siden. Det er disse flyktningene jeg møter mange av her nÃ¥. For første gang pÃ¥ alle disse Ã¥rene er det trygt Ã¥ komme tilbake hit, og nÃ¥ kommer dem for Ã¥ se sitt land og sine kirker igjen. Noen fÃ¥ har klart Ã¥ bli boende og en ørliten vekst finner sted nÃ¥. Mar Gabriel er et Ã¥ndelig, historisk og kulturellt fyrtÃ¥rn for den syrisk ortodokse kirken og det assyriske folk. “SÃ¥ lenge dette klosteret er her, vil vi fremdeles være noen her. Skulle dette klosteret falle, vil alle reise.”
Hvorfor det er blitt slik er en lang og ganske komplisert historie. Den kan jeg ikke ta her, og den har jeg ikke nok kunnskap om heller.
Den hellige Gabriel som klosteret er oppkalt etter levde i årevis inne i en totalt isolert munkecelle uten lys. For å komme dit må en krabbe gjennom to smale åpninger. Selv relativ slanke meg hadde problem med å komme inn dit. Klaustrofobi kunne neppe salige Gabriel ha.
Ikke nok med med, inne i cellen hans er det en smal nisje, der sto han det meste av tiden, natt som dag, vendt mot øst. Nisjen gjorde at han ikke falt. Glad denne måte å tilbe Gud på er gått av moten, for si det litt uærbødig. Men på 4-500 tallet ble slike menn ansett som svært hellige og svært nær Gud.
Hellige Gabriels 25 årige navnebror og min kunnskapsrike guide viser helgens dag- og nattkvarter. Jeg var for lang til å stå oppreist der, så da måtte jeg gi opp tanken om et lengre opphold.
Massevis av frukt og grønnsaker dyrkes i klosterhagen. Pistasj, fiken og oliven. Kyr gir melk og ost produserers og sauene gir fint ull. Det er nok å gjøre for munker og nonner og frivillige hjelpere.
I morgen drar jeg herfra. Jeg har truffet noen som vil ta meg med til et sted jeg overhodet IKKE hadde planlagt å reise til. Om det blir noe av, og hvor det er, får du vite senere. Så følg meg gjerne videre på ferden.
3 Responses to Uvirkelig virkeligehet, eller er det omvendt?