Da de tre vise menn var pÃ¥ vei hjem fra Betlehem stanset de utenfor Midyat. Der bygde de et tempel/kirke til ære for Maria og Jesubarnet. Historikerene godtar nok ikke den, men at kirken er fra det 1. Ã¥rhundrede – det pÃ¥stÃ¥r folk her bestemt. SÃ¥ er den heller ikke lik de andre, mer som et gammelt tempel. TÃ¥rnet er av nyere dato.
Nok en dag med sterke historier, det er helt ufattelig hva folket her har gjennomgått. En kirke jeg besøkte reddet landsbyefokningen i 1915 da de forskanset seg i den. Folket i mange landsbyer ble slaktet ned da deres kristne tro forbød dem å forsvare seg. Men til slutt gav en biskop tillatelse til forsvar og det reddet de siste gjenlevende. Nå er det bare rester igjen. To kristne familer her, seks der. Men nå er utenomverden oppmerksom på dem og alle som flyktet kommer tilbake og sørger for at sikkerheten er blitt bedre.
Gjestfriheten er helt rørende. Overalt skal det serveres noe. Meloner. små, kjempesøte druer, brød og te.
Det var vel det siste jeg hadde tenkt meg før jeg dro avsted,at jeg skulle havne i Irak. Vel, er ikke der ennÃ¥, men vi drar om et par timer. Det er bare en times biltur herfra til grensa. Skal være med en gruppe utvandra assyriske kristne som skal treffe trosfeller i Nord-Irak. Fire – fem dager skal det vare. SÃ¥ fÃ¥r vi se om det er internetttilgang der. Det vil ikke forbause meg lenger.
4 Responses to De tre vise menn – og en tur til Irak