Refleksjoner fra en stille dag.

– Vi reiser i morgen tidlig.

I morgen tidlig: – Vi reiser i kveld.

Og alle er like avslappet og blide. Noe kommer på og da tar man det som kommer. Og jeg er like blid og nyter å bare være her. Tenk å ha, try ikke bare en dag, drug men flere uten stresse!

Onsdag fulgte jeg med på formiddagen til den gamle ortodokse presten (han på bilde fra i går). Etter morgenbønn og frokost ruslet han rundt i klosterhagen og kikket på trærne. Kanskje ba han, recipe eller bare var der i hagen, nesten som et gammelt tre han også. Så kom det noen innom, en familie på fire. De satt en halvtimes tid og småpratet. Så fortsatte han sin lille vandring og to menn dukket opp. En ny prat. Spurte de om råd for noe? Vet ikke. Men presten var der og hadde tid til alle.

Lenger borte, under søylene satt en gammel nonne på steingulvet med en hammer og knuste skallet på pistasjnøtter. Hun begynte etter frokost kl 0630. Jevn banking uten stans. Da jeg dro ved 11-tiden satt hun fremdeles med sin hammer og banket.

Hva er det gode liv? Neppe å sitte på et steingulv, eller rusle rundt i klosterhager hele dagen. Men sannelig om jeg vet.

Irak/Kurdistan får jeg ikke sett så mye av. Ingen ubehagelige opplevelser, bare vennlige folk.

Uventet:

De som tror at muslimer ikke drikker alkohol må tro omigjen. I parken her flyter det av tomme ølbokser (Tuborg). Alle drikker får jeg høre. Alkohol kjøper man i spesielle butikker med gardiner for vinduene. Dem er det haugevis av. – Vi er en kultur gjennomsyret av dobbeltmoral, fortalte en muslim meg. – Det er et kjempeproblem.

Bønneropene runger fra minaretene mens trafikken, handelen, gatefeiingen og leken fortsetter like fullt. Kan tenke meg at mine kolleger, Imamene, er minst like bekymret for verdsligjøringen og mangel på ekte trosliv blant sine egne, som kristne kan være det hos oss. Men likevel: enten er du muslim eller kristen. Ingen er ingenting.

Mine assyriske venner er på møte med den kristne finansministeren i dag. De forventer mye ut av det. Programmet forandrer seg fra time til time, så jeg ser ikke noe poeng med å være her så mye lenger. Å skulle reise alene i dette området har jeg ikke mye lyst til selv om det sikkert er mulig.

This entry was posted in Pilegrimstur and tagged , , . Bookmark the permalink.

6 Responses to Refleksjoner fra en stille dag.

Leave a Reply

Your email address will not be published.