Den som er nærmest, vet minst.

Noen bekymrede meldinger fra Norge: Det er kamper mellom PKK (Kurderne ) og Tyrkia i Nord-Irak. Den dagen jeg var der! Ingen sa noe om det. Merket ingenting. Bortsett fra at grensekontrollen på Tyrkisk side var en heller ubehagelig opplevelse. Antagelig ser jeg mistenkelig ut med mitt 3 uker gamle skjegg. Ble både kroppsvisitert og fikk sekken skannet. Men hvorfor de skal vite salige mor og far sitt navn, health er meg en gåte? Noen idé?

Søndag hadde jeg en flott tur i fjellene. Her er et par bilder. Det ene viser Mor Zafaran langt der nede. Fantastisk flott sted. Skulle gjerne vært der lengre.

Å ta buss i Tyrkia er en behagelig affære. Luftavkjølte nye busser. Bussverten serverer kaffe og kake. Sjåføren holder rolig tempo og det er stadig korte tissepauser ved greie toaletter.

Vel framme i Antep (Gaziantep) måtte jeg videre med en lokalbuss inn til byen. Etter en del forsøk på å gjøre meg forståelig var det en vennlig sjel som viste meg vei til holdeplassen og der ventet en offiser fra Ankara som kunne engelsk. Av yr glede over å praktisere engelsken sin betalte han like godt billetten og inviterte meg sporenstreks til Ankara. Han måtte nøye seg med utveksling av mail-adresser. Sikkert like greit for begge parter.

Fant et enkelt hotell (kr 170 for enkeltrom inkl. frokost). Her er det trådløst internett og en liten restaurant i toppetasjen med nydelig utsikt over byen. En svær borg fra romertida rett ved. Sitter der nå. Bortsett fra den alltid tilstedeværende tyrkiske popmusikken er alt bra. Sov-i-ro er nyttig ikke bare om natta!

Gutta på hotellet kan dårlig engelsk. Da jeg trengte noen opplysninger om hvordan jeg skal komme meg videre til Syria løp de på byen hentet inn en fyr som fortalte meg alt som trengs. Så nå går det nok greit i morgen også.

This entry was posted in Pilegrimstur and tagged , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published.