Her bodde jeg. Enkelt og ganske hardt. Madrassen var ikke type Svane. men slik skal munkelivet være. To daglige gudstjenester og stillhet i kirken på tilsammen fire timer. Et par timer med praktisk arbeid som dovask, golvfeiing, tøyvask,søppeltømming og middagforberedelser. Fem timer med studier. Jeg har lest en masse om klosterliv og om hvordan kristne og muslimer lever sammen i disse landene. Jeg har skrevet masse. Historier jeg har plukket opp, opplevelser på turen og mer private tanker. To timers ørkenvandring – bokstavelig talt – hver ettermiddag. Måltider med hyggelig prat med klosterets folk og andre spennende mennesker.Det er blitt mange livshistorier. Hva blir så igjen av døgnet? Masse søvn.Tror ikke jeg har sovet så mye siden jeg lå i vogga.Trenger du å komme deg vekk en stund og finne ro og fred og hjelp til stillhet og meditasjon: da er noen uker i et kloster å anbefale. Dagene gikk fortere og fortere og jeg kunne gjerne vært der lengre. Men nå er det på tide å fortsett min lille ekspedisjon mot sør og så vende nesa nordover igjen.
1320 moh., 80 km nord for Damaskus troner gamle Mar Musa El Habashi. Foruten meg var det fem munker og to nonner og noen faste arbeidere her. Ja, og ganske mange turister som stikker innom, særlig fredag og lørdag. De kommer for å se stedet og den unike kirken.
Noen ryggsekkungdommer fra alle verdens kanter blir over en dag eller to. Siden min yngste sønn, Børge ikke kunne reise å besøke meg som planlagt har jeg adoptert en 26 årig fransk gutt, Leo. 
Vi er blitt perlevenner. Se bildet.
Etter kl 17 og fram til ca kl 13 dagen etter er det rolig. Stille er det alltid i biblioteket som er gjemt bort langt nede i gamleklosteret.Oppe i nabobygningen hvor jeg har min lille celle er det rolig. Der har jeg en flott takterrasse hvor jeg beundret fullmånen eller stjernene da månen svant hen.Jeg er blitt godt kjent med fjellørkenen med de trange kløftene og haugevis av gamle grotter hvor eremittene bodde. Jeg har til og med bodd i en av dem en kort stund. Det var helt spesielt.Noen kvelder har vært kalde, alt undertøy og ullgenser har kommet til nytte.Til og med et par dager med noen timers regn har vi hatt. Da takket man Gud. Jeg har oversatt en del som er skrevet om klosteret og livet her til norsk. Når jeg kommer hjem skal jeg lage et lite hefte med dette og mine egne historier og med mange bilder. Dette vil jeg så legge ut på nettet slik at de som er interessert kan lese mer.
NÃ¥ er jeg i Damaskus hvor et geni av en datakar klarte Ã¥ koble meg til da alt annet sviktet. Folk er kjempesnille. Har ogsÃ¥ vært hos barberer og stusset skjegget. Synes jeg er blitt skikkelig tøff….
Feiret bursdagen min i går, lørdag, sammen med tre drammensere(!) som jeg har truffet her. Den ene er sokneprest i Fjell, Ivar Flaten. Før jeg dro fra Mar Musa sang munker og nonner bursdagssang på arabisk for meg. Planlegger å dra til Beirut på tirsdag. Så håper jeg at det går lettere å koble seg til i dagene som kommer slik at jeg kan oppdatere bloggen.