En vakker dag i Antiokia

Sola skinner. Gradestokken passerer 20 med god margin. Deilig for en nordboer. Og for et sted jeg bor. Hele 2.etg på bildet er mitt. Med en nydelig gårdsplass utenfor hvor ferskentreet blomster. I nabohuset kan jeg plukke og spise søte appelsiner.  Klosterlivet har sine gode sider!

Ellers er det ikke fullt sÃ¥ enkelt for alle. Antaykia, view som Antiokia heter i dag, ligger nær Syria og det er mange flyktninger i omrÃ¥det. En mann jeg traff pÃ¥ i dag og spurte om veien fortalte meg at han kom fra Aleppo. – De bombet og skjøt pÃ¥ oss hele tiden, sa han. DrosjesjÃ¥føren som tok meg med til flyplassen for Ã¥ hente min forsinkete ryggsekk, fortalte om da alle sykehusene i omrÃ¥det var fulle av sÃ¥rede mennesker, voksne og barn om hverandre. Krigen bare noen km herfra virker sÃ¥ fjern her jeg sitter trygt og godt.

Ellers har jeg sett – fra utsiden, da det er reparasjonsarbeider i gang – verdens første kirke.  Peterskirken heter den og er gravd inn i fjellet.

I morgen kveld tar jeg bussen sammen med fader Jens som er leder for klosteret i Sulaymania som jeg skal bo i noen uker. Turen tar et sted mellom 12 og 20 timer. Godt jeg har investert i et lesebrett med mange bøker ferdig nedlastet.