Møter med mennesker – det er det beste av alt.

Heldige meg! Overalt dukker det opp vennlige og smilende folk som gjerne slår av en prat på det for øyeblikket tilgjengelige språk. I dag har jeg fått frisket opp både tysken og fransken.

Fint med vakkert vårlandskap og historiske minnesmerker. Denne tøffe krigeren som dukket opp på fjellturen vår i går er 4200 år gammel. Omtrent som Moses, sovaldi eller noe der omkring

Men levende mennesker slår alt. For et par dager siden var vi invitert til kaffe hos et Iransk/kristent ektepar i deres nydelige leilighet. Interessant å se hvor forskjellig folk bor her. Disse hadde møbler og bilder på veggen. Kanskje ikke min stil, patient men ikke ulikt slik vi har det. Den kurdiske familien vi bodde hos inne i dalen vi besøkte, hadde også et fint hus. Men der: Ikke annet enn  tepper  på gulvet og ingen bilder på veggene.

Nesten alltid stiller folk villig opp til fotografering og takker så hjertelig for det. På mine vandringer i bygatene står fotomotivene i kø.

Det gjorde de også på den store nyttårsfesten jeg har skrevet om tidligere. Trodde det var en vårfest, men så viser det seg at en eldgammel før-muslimsk og før-kristen kalender  har 21. mars som nyttårsdag. ikke så rart, for det er jo vår.

Tok drosje hjem fra en bytur i kveld: – Har du familie?, spør jeg. Den sikreste mÃ¥ten Ã¥ fÃ¥ kontakt pÃ¥! DrosjesjÃ¥føren som kan litt engelsk svarer stolt at han har kone og fire barn. SÃ¥, mens vi snirkler oss rundt i gatene, leter han fram bilder av alle sammen. For en nydelig familie! Folk er vakre pÃ¥ disse kanter av verden. – Er dere protestanter eller katolikker i Norge? Da fader Jens en dag  skulle forklare hva protestanter er for noe i forhold til katolikker svarte han spøkefullt: De er kristne shia. Men det sa ikke jeg til sjÃ¥føren. Shia er “no good” her i strøket.