Som jeg har nevnt tidligere er dette et nytt kloster, opprettet for bare to år siden i de gamle lokalene til den Kaldeiske kirken her på stedet. Menigheten har tredoblet seg siden Irak-krigen. I Sør-Irak er det blitt tøffere for de kristne, så de flytter ut av landet, eller hit til det fredeligere Nord-Irak/Kurdistan. Dermed bygget de seg en, svær ny kirke for ca ti år siden. Gamlekirken med tilliggende bygninger (et helt kvartal) skal ny bygges om til et kloster med vekt på felleskristent arbeid, dialog/samarbeid med muslimer og arbeid for miljøsaken!
Dagene er som regel preget av oppussingsarbeidet og forsøk på å skape nye tilbud som f.eks turer og leirer for ungdommen. Dessuten en viktig sak: Gi alle de kristne fremmedarbeiderne i byen et gudstjenestlig tilbud. Det er flere hundre kristne filippinere og indere som jobber særlig i helsesektoren. Kristne fra Indonesia og alle mulige vestlige land er det også. Siden søndag er arbeidsdag og vaktrutiner pluss (antagelig) kulturforskjeller gjør at de sjelden oppsøker den lokale kirken. Men hit kommer de med jevne mellomrom. To busslaster fyller godt opp i kirkerommet. At de kommer fra en kultur hvor det er orden og disiplin på en annen måte enn vi er vant til kan en se bare på hvor pent de setter opp skoene sine utenfor kirken! Videre synger de masse sanger mer lik slik vi gjør hjemme i Norge. Kirkekaffe = kirkete er en selvfølge!
Samme fredag (fridag) i forrige uke som vi hadde denne flotte gjengen på besøk strømmet det til med unger fra 7 til 13 år. De har sin ukentlig katekismeundervisning. Vanligvis er den i nykirken, men denne dagen var den opptatt med en begravelse. Etter felles oppstilling på den lille hageflekken vår, bar det avsted til undervisning i tre grupper. Gutter og jenter i samme klasse.
Alle lærerne deres var kvinner. Tre nonner fra et nonnekloster i byen pluss et tre andre. I pausen ble det selvsagt sparket og kaste ball på plenen, noe som gikk hardt utover mine nyplantede vårblomster, men det tar vi ikke så tungt. Ungene frydet seg. De har ikke så fin hage i nykirken. Ja ikke hage i det hele tatt.
Etter nok en undervisningstime var det lunch bestÃ¥ende av “pølsebrød” med fiskepinneliknende tilbehør og masse ketchup.
Nonnene fra nonneklosteret har begynt å smile til meg nå. Det tok omtrent tre uker. Antagelig har de funnet ut at jeg ikke er så kjettersk av sinnelag som de trodde. Ikke vet jeg, men de virket svært så skeptiske og forbeholdne i starten. Jeg må få vite litt mer om de kristnes forhold til utenforstående. Umiddelbart virker den som en ganske så lukket gruppe og liter åpne for nykommere. Kanskje har det med deres situasjon som en presset minoritet?
4 Responses to En folksom dag på et ellers stille sted