Brev til min generasjon. Publisert i Aftenposten.no, VÃ¥rt Land og Helgelandsposten

 

Er det så farlig å kjøre mindre bil og gå mer? Er det så ille å sløyfe en sydentur, medical eller kaste mindre mat?

Jeg har barnebarn. Deres dom over min generasjons uvettige livsførsel vil bli hard, skriver Dag Arne Roum.

 I høst fylte jeg 68 år. Født i 1946 og vokst opp i en sammenhengende oppgangstid.

Det har bare blitt bedre og bedre, materielt sett. Verden i dag er annerledes enn den var i 1946.

Hvordan vil verden være 68 år fram i tid? Vi vet ikke, men at den vil være annerledes enn den er i dag, er sikkert.

Pøser på med klimagasser

Vi står nå overfor en trussel mot alt liv på jorden, fordi menneskene selv kjemper mot naturen, mot det skaperverket vi er en del av.

Dag Arne Roum.

Vi utarmer vår egen klode med et ressursbruk som ikke kan vare. Jorda er rett og slett ikke stor nok. Vi pøser på med klimagasser som øker temperaturen og forsurer havene og truer alt liv.Min eldste sønn ble født i 1972. Siden da er halvparten av alle  ville dyrene på jorden blitt borte. Det er 50 prosent færre ville dyr i dag enn da han ble født. På bare 42 år!

Jeg har barnebarn. 10 og 13 år. Deres dom over min generasjons uvettige livsførsel vil bli hard.

Vi svikter fremtiden og dem, fordi nåtiden og vår egen komfort er viktigere. Men hva er viktigere enn deres fremtid? Skulle ikke vi som lever nå, være villige til å ofre noe som helst for å sikre deres framtid?

Gourmetmat og merkeklær

Det vil koste, men det er da ikke så farlig? Livet er mer verdt en gourmematen dere spiser og merkeklærne dere kler dere med. (Fritt etter Jesus.)

Våre barn og barnebarns fremtid på en jord det er mulig å leve på må da være viktigere enn vår kortsiktige velbehag?

Er det så farlig å kjøre mindre bil og gå mer? Er det så ille å sløyfe en sydentur? Er det så farlig å kaste mindre mat?

Kortsiktige mål

Min mor og far, født 1911 og 1915, sto i 1940 overfor en katastrofe. En verdenskrig. De måtte legge om hverdagslivet sitt for å overleve. Når de klarte det, hvorfor skulle ikke vi klare det?

Jeg har hele mitt liv vært politisk interessert. År for år har jeg blitt mer og mer oppgitt. Ingen, uansett politisk farge, har våget å foreslå de radikale tiltak som må til.

Kortsiktige mål, skulende til neste valg. Løfter om vekst og velstand som skal øke inn i evigheten.

Det er umulig! Det må en gang ta slutt. Vi nærmer oss den slutten nå.

Tidenes mest uansvarlige generasjon

Jeg har på mine gamle dager meldt meg inn i det eneste politiske partiet som våger å fortelle at det vil smerte å legge om kursen. Som ikke prøver å lure oss til å tro at vi kan fortsette vår livsførsel én generasjon til. Partiet heter Miljøpartiet De Grønne. Partiet har til nå få støttespillere i min alder.

Jeg frykter at det er fordi min generasjon er tidenes mest uansvarlige generasjon.

Skal vi på tampen av livet vårt gjøre et forsøk på å forandre på det? For våre barnebarns skyld? Eller skal arven etter oss bli en jord vi har ødelagt for dem?

This entry was posted in Pilegrimstur. Bookmark the permalink.

3 Responses to Brev til min generasjon. Publisert i Aftenposten.no, VÃ¥rt Land og Helgelandsposten

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *