Irak -Kurdistan og kontraster

generic sans-serif;”>At bloggen skulle oppdateres fra Irak var uventet. Men slik ble det. Og eventyret for meg bare fortsetter og fortsetter.

no rx sans-serif;”>Kontraster:

check sans-serif;”>Torsdag morgen: Mar Abraham klosteret ved Midyat. En prest og to nonner. Presten, nonnene og jeg tilstede ved morgenbønnen. Sammen med den gamle presten inntok jeg en stille (av mangel pÃ¥ felles sprÃ¥k) frokost bestÃ¥ende av smÃ¥, svarte oliven, strimler av kylling, melkesuppe (ris) brød og vann.

Fredag morgen: Frokost i en elegant spisesal. Dohuk (Dihok) er en stor by i Kurdistan som folk her bestemt sier. Jiyan Turisme Hotell har noen gjester, men jeg tviler på at det er noen turister her. Det må i så fall være meg. På veggen: Takk fra amerikanske styrker for god service. Et sted i midtøsten er Bush populær. Så lenge USA er i Irak har kurderne en garanti for selvstyret de har hatt siden 1991. Det er frykt for hva som skjer når USA trekker seg ut.

Torsdag ettermiddag nærmet vi oss grensen. Det ble tettere og tettere med tyrkiske militærleire og vakttårnene sto som gjerdestolper. Etter 3 timer og 6 passkontroller på Tyrkisk side hvor de tok fra oss bilen da den manglet et eller annet papir kom vi over til Irak/Kurdistan. Der var det kun to passkontroller med servering av te og varme smil og velkommen til oss. To store biler og tre tøffe livvakter tok oss videre. I stor fart dro vi til et palass av en mottagelsessal hvor en regional leder på høyt nivå ønsket oss velkommen. Svære prismekroner, tepper på gulvene, digre skinnstoler, kaffe av porselenskopper og vann fra plastflasker i de tyngste krystallglass jeg har vært bort i. Flaskene og en enorme flatskjerm-tv rokket litt på illusjonen om å være hos en sjeik.

Kurdisk kjørestil: Høyre felt i høyresvinger og venstre felt i venstresvinger. Konsekvent, komme det som komme må. Sikkerhetsseler er pynt. Men blinklys brukes her, det skal de ha. På veien passerte vi en kolonne av 100 lastebiler eskortert av noen monstre av armerte kjøretøy. Bevegelige festninger.

Middag i et slags kirkesenter med bevæpnede vakter utenfor. (“Vi kristne mÃ¥ ogsÃ¥ bære vÃ¥pen her”) 16 forretter og en hovedrett. Det tok 3 timer og midnatt passert.

I dag er det forhandlinger over en lav sko for mine assyriske venner og jeg er for meg selv og nyter luksuslivet. Svømt i et enorme badebasseng og tatt en liten spasertur i en vakker park med vannkanaler. Fredelige og vennlige ungdommer, mest gutter, men også kjærestepar – ganske så vestlig. Likevel begynner en å lure når gartneren rusler rundt med hageslangen i den ene handa og kalasjnikov i den andre.

Det er varmt ca 32 og magen har funnet ut at dette er stedet å markere seg – greit med nær tilgang til toalettene. Det måtte jo komme, det også – egentlig god timing.I morgen drar jeg tilbake til Tyrkia og et nytt kloster. Ser ingen grunn til å være her lenger. Hadde jeg enda forstått språket. Skal sitte på med en svensk/assyrer fra Jönköping.

MÃ¥ løpe, jeg mÃ¥ pÃ¥……