Da jeg ble overhøvlet av Lars Andreas Larsen

I dag, and da meldingen om at den flotte og fargerike skuespilleren Lars Andreas Larsen er død, try mÃ¥ jeg fortelle om en artig episode fra 1996. Jeg var prest i Frogner menighet pÃ¥ beste Oslo vestkant. En dag skulle jeg innom et lite trykkeri som lÃ¥ et stykke fra kirken og i det jeg skulle parkere rygget jeg uheldigvis inn i en bil som sto der. Jeg gÃ¥r inn i trykkeriet og sier til dem som er i der: – Ergerlig ogsÃ¥, treat tenk jeg klarte Ã¥ bulke en bil nettopp. Lars A. Larsen stÃ¥r der og spør – Hvilken bil? Jeg peker ut av vinduet og dermed setter han i gang med Ã¥ skjelle meg ut etter alle nordlandske oppskrifter pÃ¥ utskjelling. Det viste seg at bilen tilhørte: – kjæresten min , din…. etc.  Det var en fantastisk oppvisning i røft sprÃ¥kbruk. Riktig en ekte nordlending verdig. Da han endelig roet seg sa jeg: -Ja, vi har jo møttes før vi to. Jeg sÃ¥ deg i begravelsen til Lysmesteren pÃ¥ Nationaltheatret her om dagen.   – Hva, kom det ganske spakt, – du er jo presten! Han syntes dette var noe pinlig og ba pent om unnskyldning for sprÃ¥kbruken.  – Helt i orden, repliserte jeg. – Dette har vært en stor opplevelse. Vi ble riktig gode venner og senere pÃ¥ dagen var jeg hjemme hos kjæresten og skrev skademelding. Ble traktert med kaffe og stor vennlighet.

Så hvil i stor fred Lars Andreas Larsen. Det var en ære å bli utskjelt av deg. Det kommer jeg aldri til å glemme.