En helt vanlig dag på jobben og ei blind dame.

CIMG9037 IMG_3135Allerede kl 04.30 kommer de første arbeiderne.  Vi er ved en av grensepostene i muren som slynger seg som en slange mellom Israel og  Vestbredden. Tusenvis av palestinere bor på den palestinske sida og jobber på den israelske. Hver dag uke etter uke, unhealthy år etter år må de grytidlig opp og stå i kø for å komme igjennom. Det er full sikkerhetskontroll som på en flyplass. Den morgenen jeg var der somlet grensevaktene med å åpne portene og det ble trengsel og sinne. Noen forsøkte å presse seg fram og skapte irritasjon hos de andre. Det skjer ikke så rent sjeldent at folk kommer for sent på jobben når slikt hender  og det er eksempler på at de da blir sagt opp. På israelsk side der jeg sto kom de endelig fram etter ca én time i kø. De stanset opp, tok på seg sko og belter, fikk sakene på plass i de små veskene sine og gikk videre til bussene som skulle ta dem til arbeidsplassene. Flere smilte og hilste høflig god morgen.  De gav uttrykk for at de satte pris på at vi var der og observerte og hjalp til. En svært gammel mann som var åpenbart syk kom. Gamle, barn og syke skal få gå gjennom en egen sluse og slippe å stå i kø sammen med arbeiderne. Vaktene ville ikke slippe ham inn, men da en av våre observatører snakket til dem og ringte “humanitarian hotline” og klaget, fikk han gå. Han var svært takknemlig.  Et lite eksempel på at det nytter med internasjonal tilstedeværelse. En tilstedeværelse som ikke er populær hos myndighetene og som var en viktig grunn til at vi fem fra Norge denne gangen ikke fikk det visumet vi skulle ha. Så ble det bare denne ene morgenen for meg. Men den gav meg et trist minne fra et land og folk som virkelig sliter med hverandre og på hverandre.

For dagen etter ved en annen grenespost hjalp det ikke hva vi sa da ei blind dame som skulle på sykehus ble stoppet fordi hun hadde tatt med seg feil ID papir. Den hun hadde var for fredagen og nå var det torsdag. Hun hadde reist i mange timer. Hun hadde fått sykehusopphold og hun ville ikke kunne rekke hjem og hente rett papir. Ingen nåde fra de unge soldatene. Gammel og blind – har du ikke papiret som skal til så spiller det ingen rolle. Hun var nok en stor sikkerhetsrisiko. Forstå det den som kan.

This entry was posted in Pilegrimstur and tagged , , , . Bookmark the permalink.

2 Responses to En helt vanlig dag på jobben og ei blind dame.

Leave a Reply

Your email address will not be published.