Den som er nærmest, vet minst.

Posted on 6. October 2008 by Dag Arne

Noen bekymrede meldinger fra Norge: Det er kamper mellom PKK (Kurderne ) og Tyrkia i Nord-Irak. Den dagen jeg var der! Ingen sa noe om det. Merket ingenting. Bortsett fra at grensekontrollen på Tyrkisk side var en heller ubehagelig opplevelse. Antagelig ser jeg mistenkelig ut med mitt 3 uker gamle skjegg. Ble både kroppsvisitert og fikk sekken skannet. Men hvorfor de skal vite salige mor og far sitt navn, health er meg en gåte? Noen idé?

Søndag hadde jeg en flott tur i fjellene. Her er et par bilder. Det ene viser Mor Zafaran langt der nede. Fantastisk flott sted. Skulle gjerne vært der lengre.

Å ta buss i Tyrkia er en behagelig affære. Luftavkjølte nye busser. Bussverten serverer kaffe og kake. Sjåføren holder rolig tempo og det er stadig korte tissepauser ved greie toaletter.

Vel framme i Antep (Gaziantep) måtte jeg videre med en lokalbuss inn til byen. Etter en del forsøk på å gjøre meg forståelig var det en vennlig sjel som viste meg vei til holdeplassen og der ventet en offiser fra Ankara som kunne engelsk. Av yr glede over å praktisere engelsken sin betalte han like godt billetten og inviterte meg sporenstreks til Ankara. Han måtte nøye seg med utveksling av mail-adresser. Sikkert like greit for begge parter.

Fant et enkelt hotell (kr 170 for enkeltrom inkl. frokost). Her er det trådløst internett og en liten restaurant i toppetasjen med nydelig utsikt over byen. En svær borg fra romertida rett ved. Sitter der nå. Bortsett fra den alltid tilstedeværende tyrkiske popmusikken er alt bra. Sov-i-ro er nyttig ikke bare om natta!

Gutta på hotellet kan dårlig engelsk. Da jeg trengte noen opplysninger om hvordan jeg skal komme meg videre til Syria løp de på byen hentet inn en fyr som fortalte meg alt som trengs. Så nå går det nok greit i morgen også.

Posted in Pilegrimstur | Tagged , , | Leave a comment

Internettkafe i Mardin

Posted on 6. October 2008 by Dag Arne

Venter paa bussen fra Mardın tıl Antep (Gazıantep). Den gaar om 30 mın. 6 tımer underveıs og vı passerer gamle Edessa (Urfa) underveıs. Der har Abraham vaert ınnom og Job bodde lıke ved ı foelge muslımsk tradısjon. Men det blır ıkke tıd for besoek ı denne omgang.
I gaar, patient soendag hadde jeg en flott dag ı Mar Zafaranklosteret lıke ved her. Det lıgger oppe ı fjellesıden med utsıkt mot Syria. Nesten 3 tımers gudstjeneste er ı lengste laget for en norsk prest, men spennende aa oppleve denne eldgamle kulturen. Lıturgıen deres gaar helt tılbake tıl 300 e.Kr. Saa vandret jeg ı 3 tımer ı fjellene bak klosteret. Der er det haugevıs med grotter hvor det har bodd eremıtter. To gamle kırker hogd ınn ı selve fjellet gjoer ıntrykk. Fıkk tatt mange flotte bılder. Skal legge inn noen naar jeg faar koblet meg tıl nettet paa mın egen pc.
Turen fra Irak tılbake tıl Tyrkıa gıkk greıt. Men for en trafıkkultur ı Irak! Skulle ikke forundre meg om bılene tar flere lıv enn krigen. 120 km raste drosja avsted, sıkksakket forbı tralıerne og tok seg gjere en tur over paa den andre sıden av fırefelts motorveıen. naar det passet.
Da var det godt aa komme fram tıl fredlıge klosteret hvor jeg fıkk eget rom med dusj og plass ved bordet ved sıden av bıskoppen. De er veldıg glade for besoek.
Takk for hılsener. Det er kjekt. Ser av statıstıkken at mellom 30 og 40 er ınnom bloggen hver dag.

Posted in Pilegrimstur | Tagged , , , | 5 Comments

Refleksjoner fra en stille dag.

Posted on 4. October 2008 by Dag Arne

– Vi reiser i morgen tidlig.

I morgen tidlig: – Vi reiser i kveld.

Og alle er like avslappet og blide. Noe kommer på og da tar man det som kommer. Og jeg er like blid og nyter å bare være her. Tenk å ha, try ikke bare en dag, drug men flere uten stresse!

Onsdag fulgte jeg med på formiddagen til den gamle ortodokse presten (han på bilde fra i går). Etter morgenbønn og frokost ruslet han rundt i klosterhagen og kikket på trærne. Kanskje ba han, recipe eller bare var der i hagen, nesten som et gammelt tre han også. Så kom det noen innom, en familie på fire. De satt en halvtimes tid og småpratet. Så fortsatte han sin lille vandring og to menn dukket opp. En ny prat. Spurte de om råd for noe? Vet ikke. Men presten var der og hadde tid til alle.

Lenger borte, under søylene satt en gammel nonne på steingulvet med en hammer og knuste skallet på pistasjnøtter. Hun begynte etter frokost kl 0630. Jevn banking uten stans. Da jeg dro ved 11-tiden satt hun fremdeles med sin hammer og banket.

Hva er det gode liv? Neppe å sitte på et steingulv, eller rusle rundt i klosterhager hele dagen. Men sannelig om jeg vet.

Irak/Kurdistan får jeg ikke sett så mye av. Ingen ubehagelige opplevelser, bare vennlige folk.

Uventet:

De som tror at muslimer ikke drikker alkohol mÃ¥ tro omigjen. I parken her flyter det av tomme ølbokser (Tuborg). Alle drikker fÃ¥r jeg høre. Alkohol kjøper man i spesielle butikker med gardiner for vinduene. Dem er det haugevis av. – Vi er en kultur gjennomsyret av dobbeltmoral, fortalte en muslim meg. – Det er et kjempeproblem.

Bønneropene runger fra minaretene mens trafikken, handelen, gatefeiingen og leken fortsetter like fullt. Kan tenke meg at mine kolleger, Imamene, er minst like bekymret for verdsligjøringen og mangel på ekte trosliv blant sine egne, som kristne kan være det hos oss. Men likevel: enten er du muslim eller kristen. Ingen er ingenting.

Mine assyriske venner er på møte med den kristne finansministeren i dag. De forventer mye ut av det. Programmet forandrer seg fra time til time, så jeg ser ikke noe poeng med å være her så mye lenger. Å skulle reise alene i dette området har jeg ikke mye lyst til selv om det sikkert er mulig.

Posted in Pilegrimstur | Tagged , , | 6 Comments

Irak -Kurdistan og kontraster

Posted on 3. October 2008 by Dag Arne

generic sans-serif;”>At bloggen skulle oppdateres fra Irak var uventet. Men slik ble det. Og eventyret for meg bare fortsetter og fortsetter.

no rx sans-serif;”>Kontraster:

check sans-serif;”>Torsdag morgen: Mar Abraham klosteret ved Midyat. En prest og to nonner. Presten, nonnene og jeg tilstede ved morgenbønnen. Sammen med den gamle presten inntok jeg en stille (av mangel pÃ¥ felles sprÃ¥k) frokost bestÃ¥ende av smÃ¥, svarte oliven, strimler av kylling, melkesuppe (ris) brød og vann.

Fredag morgen: Frokost i en elegant spisesal. Dohuk (Dihok) er en stor by i Kurdistan som folk her bestemt sier. Jiyan Turisme Hotell har noen gjester, men jeg tviler på at det er noen turister her. Det må i så fall være meg. På veggen: Takk fra amerikanske styrker for god service. Et sted i midtøsten er Bush populær. Så lenge USA er i Irak har kurderne en garanti for selvstyret de har hatt siden 1991. Det er frykt for hva som skjer når USA trekker seg ut.

Torsdag ettermiddag nærmet vi oss grensen. Det ble tettere og tettere med tyrkiske militærleire og vakttårnene sto som gjerdestolper. Etter 3 timer og 6 passkontroller på Tyrkisk side hvor de tok fra oss bilen da den manglet et eller annet papir kom vi over til Irak/Kurdistan. Der var det kun to passkontroller med servering av te og varme smil og velkommen til oss. To store biler og tre tøffe livvakter tok oss videre. I stor fart dro vi til et palass av en mottagelsessal hvor en regional leder på høyt nivå ønsket oss velkommen. Svære prismekroner, tepper på gulvene, digre skinnstoler, kaffe av porselenskopper og vann fra plastflasker i de tyngste krystallglass jeg har vært bort i. Flaskene og en enorme flatskjerm-tv rokket litt på illusjonen om å være hos en sjeik.

Kurdisk kjørestil: Høyre felt i høyresvinger og venstre felt i venstresvinger. Konsekvent, komme det som komme må. Sikkerhetsseler er pynt. Men blinklys brukes her, det skal de ha. På veien passerte vi en kolonne av 100 lastebiler eskortert av noen monstre av armerte kjøretøy. Bevegelige festninger.

Middag i et slags kirkesenter med bevæpnede vakter utenfor. (“Vi kristne mÃ¥ ogsÃ¥ bære vÃ¥pen her”) 16 forretter og en hovedrett. Det tok 3 timer og midnatt passert.

I dag er det forhandlinger over en lav sko for mine assyriske venner og jeg er for meg selv og nyter luksuslivet. Svømt i et enorme badebasseng og tatt en liten spasertur i en vakker park med vannkanaler. Fredelige og vennlige ungdommer, mest gutter, men også kjærestepar – ganske så vestlig. Likevel begynner en å lure når gartneren rusler rundt med hageslangen i den ene handa og kalasjnikov i den andre.

Det er varmt ca 32 og magen har funnet ut at dette er stedet å markere seg – greit med nær tilgang til toalettene. Det måtte jo komme, det også – egentlig god timing.I morgen drar jeg tilbake til Tyrkia og et nytt kloster. Ser ingen grunn til å være her lenger. Hadde jeg enda forstått språket. Skal sitte på med en svensk/assyrer fra Jönköping.

MÃ¥ løpe, jeg mÃ¥ pÃ¥……

Posted in Pilegrimstur | Tagged , , , , , , , , | 4 Comments

De tre vise menn – og en tur til Irak

Posted on 2. October 2008 by Dag Arne

Da de tre vise menn var pÃ¥ vei hjem fra Betlehem stanset de utenfor Midyat. Der bygde de et tempel/kirke til ære for Maria og Jesubarnet. Historikerene godtar nok ikke den, men at kirken er fra det 1. Ã¥rhundrede – det pÃ¥stÃ¥r folk her bestemt. SÃ¥ er den heller ikke lik de andre, mer som et gammelt tempel. TÃ¥rnet er av nyere dato.

Nok en dag med sterke historier, det er helt ufattelig hva folket her har gjennomgått. En kirke jeg besøkte reddet landsbyefokningen i 1915 da de forskanset seg i den. Folket i mange landsbyer ble slaktet ned da deres kristne tro forbød dem å forsvare seg. Men til slutt gav en biskop tillatelse til forsvar og det reddet de siste gjenlevende. Nå er det bare rester igjen. To kristne familer her, seks der. Men nå er utenomverden oppmerksom på dem og alle som flyktet kommer tilbake og sørger for at sikkerheten er blitt bedre.

Gjestfriheten er helt rørende. Overalt skal det serveres noe. Meloner. små, kjempesøte druer, brød og te.

Det var vel det siste jeg hadde tenkt meg før jeg dro avsted,at jeg skulle havne i Irak. Vel, er ikke der ennÃ¥, men vi drar om et par timer. Det er bare en times biltur herfra til grensa. Skal være med en gruppe utvandra assyriske kristne som skal treffe trosfeller i Nord-Irak. Fire – fem dager skal det vare. SÃ¥ fÃ¥r vi se om det er internetttilgang der. Det vil ikke forbause meg lenger.

Posted in Pilegrimstur | Tagged , , , | 4 Comments

Uvirkelig virkeligehet, eller er det omvendt?

Posted on 30. September 2008 by Dag Arne

Midt pÃ¥ dagen i dag var det varmt og fint, tadalafil sola skinte og jeg tok meg en tur for Ã¥ fÃ¥ sett klosteret litt pÃ¥ avstand. Det var godt Ã¥ fÃ¥ gÃ¥tt litt og bearbeidet inntrykk, store for dem stÃ¥r i kø. Blir vasnkelig Ã¥ formidle. En ting er den fjerne historien, en annen og sterkere er den nyere. Før 1912, ikke 100 Ã¥r siden ennÃ¥, var det 36% kristne i Tyrkia. NÃ¥ er antallet 0,1 %. Den siste, store utflyttingen skjedde for bare 30 Ã¥r siden. Det er disse flyktningene jeg møter mange av her nÃ¥. For første gang pÃ¥ alle disse Ã¥rene er det trygt Ã¥ komme tilbake hit, og nÃ¥ kommer dem for Ã¥ se sitt land og sine kirker igjen. Noen fÃ¥ har klart Ã¥ bli boende og en ørliten vekst finner sted nÃ¥. Mar Gabriel er et Ã¥ndelig, historisk og kulturellt fyrtÃ¥rn for den syrisk ortodokse kirken og det assyriske folk. “SÃ¥ lenge dette klosteret er her, vil vi fremdeles være noen her. Skulle dette klosteret falle, vil alle reise.”

Hvorfor det er blitt slik er en lang og ganske komplisert historie. Den kan jeg ikke ta her, og den har jeg ikke nok kunnskap om heller.

Den hellige Gabriel som klosteret er oppkalt etter levde i årevis inne i en totalt isolert munkecelle uten lys. For å komme dit må en krabbe gjennom to smale åpninger. Selv relativ slanke meg hadde problem med å komme inn dit. Klaustrofobi kunne neppe salige Gabriel ha.

Ikke nok med med, inne i cellen hans er det en smal nisje, der sto han det meste av tiden, natt som dag, vendt mot øst. Nisjen gjorde at han ikke falt. Glad denne måte å tilbe Gud på er gått av moten, for si det litt uærbødig. Men på 4-500 tallet ble slike menn ansett som svært hellige og svært nær Gud.

Hellige Gabriels 25 årige navnebror og min kunnskapsrike guide viser helgens dag- og nattkvarter. Jeg var for lang til å stå oppreist der, så da måtte jeg gi opp tanken om et lengre opphold.

Massevis av frukt og grønnsaker dyrkes i klosterhagen. Pistasj, fiken og oliven. Kyr gir melk og ost produserers og sauene gir fint ull. Det er nok å gjøre for munker og nonner og frivillige hjelpere.

I morgen drar jeg herfra. Jeg har truffet noen som vil ta meg med til et sted jeg overhodet IKKE hadde planlagt å reise til. Om det blir noe av, og hvor det er, får du vite senere. Så følg meg gjerne videre på ferden.

Posted in Pilegrimstur | Tagged , | 3 Comments

Mesopotamia – Mar(Mor)Gabriel

Posted on 29. September 2008 by Dag Arne

Hva kaller dere dette området her? spurte jeg mine medpassasjerer på toget mellom Diyabakir og Batman i dagmorges. Mesopotamia, sales svarte de og la til: se, nå krysser vi Tigris. Historiens vingeslag er overveldende mektig her. Jeg går nesten i transe.

Etter en trivelig togtur med kurdisk folkesang sÃ¥ det jomet i kupéen kom jeg til Batman der jeg etter en del kommunikasjonsvansker fant fram til bussholdeplassen. SÃ¥ suste vi gjennom trange fjellpass med bosettninger i huler og forbi mektige – romerske? – ruiner. Framme i Midyat var det Ã¥ finne en ny buss. Denne gangen bare for 20 km ennÃ¥ lenger øst. Der ble jeg satt av og gikk til fots i minst 28 graders varme 2,5 km opp gjennom et karrig landskap til klosteret Mar Gabriel Ã¥penbarte seg opp pÃ¥ en bakkekam. Det var bare sÃ¥ helt overveldene at jeg helt glemte Ã¥ ta bilde! FÃ¥r fikse det i morgen.Det nytter vel ikke Ã¥ klype seg i armen. Denne drømmen er virkelig.

Rakk fram til bønnen i kirken kl 17. Det er tre-fire munker og en fem-seks nonner her. Pluss en stor flokk gutter som bor her for tiden. Det er gutter fra kristne familer i området. De var aktivt med i sangen.

En munk, Hanna, lurte pÃ¥ om jeg kunne svensk! Han hadde bodd mange Ã¥r i Sverige. Fikk pratet mye med ham etter kveldsmaten – som besto av auberginer fylt med ris, brød og masse smÃ¥, søte druer. Jeg trenger en dag bare for Ã¥ fÃ¥ skrevet ned det jeg har hørt i kveld.

Det bor 1700 kristne i området her nå. Bare for 30 år siden var det flere rene kristne byer, men nesten alle er reist til Europa. Presset fra den muslimske omverdenen er sterk. De er veldig glad for støtte utenfra for å kunne stå i mot.

Klosteret er et av verdens eldste. Sammenhengende virksomhet i 1611 år. Det er nå nydelig restaurert og bygges stadig på takket være gaver fra utflytterne som sørger for økonomi til at stedet kan bestå.

Og trÃ¥dløst kobling til internett – det har de. Noe har skjedd kommunikasjonsfronten siden Ã¥r 397.

Posted in Pilegrimstur | Tagged , , , , , , , , | 1 Comment

Silkeveien – Diyarbakir – Tigris

Posted on 28. September 2008 by Dag Arne

Etter 39 timer og 20 min. pÃ¥ toget med brød, buy cialis bananer, generic to stykker ost og vann var det greit Ã¥ gÃ¥ av i Diyarbakir. Hit hadde jeg ikke regnet med Ã¥ komme, men sÃ¥ traff jeg en godhjertet ung, troende muslimsk dame som tok jobben som tolk da en gjeng soldater dukket opp og skulle kontrollere oss. Hun syntes det var spennende med denne kristne presten – hadde aldri snakket med kristne før – som var pÃ¥ vei til nabobyen hennes. Det var ikke noe sted Ã¥ dra til, mente hun. Nei Diyarbakir, det var stedet. Jeg hadde hørt om den, men bare sÃ¥ vidt. Siden jeg visste det lÃ¥ en syrisk ortodoks kirke i byen sÃ¥ kunne jeg ta en stopp der.

Det har jeg ikke angret på. Byen er fra før Kristus, omringet av en kjempemur fra romertiden og har vært hovedsetet for den syrisk-ordodokse patriarken (deres kirkeoverhode).

Papaz Yusf Akbulut kunne fortelle at de kristne dannet en menighet der alt i det 1. årh. etter Kristus. Kirken deres var nyere, men lå på ruiner av flere gamle kirker. Nå var de bare 40 kristne igjen i byen. Samme historien som overalt ellers: Rundt 1.verdenskrig ble de forfulgt, drept eller fordrevet at det ottomanske regimet. Armenerne, også kristne, gikk det verre med, ca to millioner ble drept, resten flyktet og nå er det bare en håndfull igjen. På bildet er presten til venstre. Helt til høyre sitter Sutku Ekem. Han og kona er de to siste armenerne igjen i byen etter det jeg forsto.

De satte pris på besøk og jeg fikk servert te på tyrkisk vis. Mens vi var der dukket en gjeng tyrkiske turister fra Istanbul opp. De ble vist rundt i kirken av presten. Han ville ikke at vi skulle fotografere i den. Etter at de var gått tok han meg med seg inn og fortalte om kirken og om livet for de kristne. De hadde det rolig for tiden, men de lever med stadig frykt for framtida.

Diyarbakir er kurdisk by. Det har vært mange blodige kamper i og rundt byen inntil for kort tid siden. NÃ¥ er det fredelig – sÃ¥ lange det varer? Masse folk i gatene og et enormt marked. Det er slutten pÃ¥ Ramadan snart. Rett før kl 18 stÃ¥r folk i kø for Ã¥ fÃ¥ kjøpt seg mat. Da har de ikke spist siden kvelden før. SÃ¥ nÃ¥r bønneropene gjaller fra minaretene spises det!

I ettermiddag tok Denize og familien meg med til Kemal Atatürks bolig. Han er det moderne Tyrkias grunnlegger og blir enormt respektert. Han bodde i byen her et års tid og det er de stolte av. Huset hans lå med nydelig utsikt til Tigris som har sine kilder ikke langt herfra.

Siden ble det middag i 1001 natts omgivelser ved en karpedam. Nå var sola gått ned og ingen lot seg be to ganger med å forsyne seg. Jeg var gjest og skulle selvsagt ikke betale.

Derfra gikk turen til Silkeveiens gamle kamelkaravan-rasteplass. Kaffe og vannpipe til dem som ville ha.

I morgen gÃ¥r ferden videre til Batman med tog, buss til Midyat og da er jeg i nærheten av Mar Gabriel som er et av de virkelig store mÃ¥lene for denne turen. Som tidligere: Usikker nÃ¥r bloggen kan oppdateres neste gang – sÃ¥ følg bare med. Takk for gode tanker og forbønner – det har og vil komme til Ã¥ trenges.

Posted in Pilegrimstur | Tagged , , , , , , | 2 Comments

Bysants – Konstantinopel – Istanbul

Posted on 25. September 2008 by Dag Arne

Verden er merkelig – noen ganger ganske trist og traurig, tadalafil men sÃ¥ kan det snu seg til det bedre, illness ganske sÃ¥ uventet. Etter en heller laaang – 24 timers togreise fra Romania gjennom Bulgaria til Istanbul var ikke humøret helt pÃ¥ topp. Jeg mÃ¥ bare innrømme at jeg begynte Ã¥ angre pÃ¥ hele prosjektet. Med ett var det veldig lenge igjen før jeg kan se familien igjen – og jeg som nettopp har startet! Ã… reise med tog pÃ¥ denne mÃ¥ten oppdager en at verden ikke er sÃ¥ liten likevel. Det tar sin tid. Her i Istanbul hadde jeg en adresse til en Syrisk-ortodoks kirke. Det var alt. Siden jeg skal i Syrisk-ortodoks kloster ville jeg kontakte dem. Rett utenfor stasjonen, mens jeg prøvde Ã¥ orientere meg pÃ¥ kartet, kom en medpassasjer fra toget og spurte hvor jeg hadde tenkt meg. Han var interrailer som meg, 42 Ã¥r gammel kar fra Wales. Skulle være en dag i byen før tilbakereise til Sofia samme kveld. SÃ¥ slo han følge og vi fant kirken jeg lette etter. Der ble vi godt mottatt og de hjalp oss med et enkelt overnattingsted like ved. For nÃ¥ hadde Noel James som viste seg Ã¥ være stand-up komiker i Storbritannia lyst til Ã¥ bli lenger i byen sammen med meg. At sekken hans sto igjen i en oppbevaringsboks i Sofia tok han ikke sÃ¥ tungt.

Kl 17 var det ortodoks gudstjeneste. En nydelig opplevelse. Vekselsang mellom menn og kvinner. Jeg kjente igjen Amen, Halleluja og Kyrie Eleison. Presten, fader Melek var hjelpsomheten selv og fortalte meg mye om kirken og de kristne i Istanbul. Det er 2500 kristne familer igjen. For 100-150 år siden var det hudretusner. Kirken var nyoppusset og vakker. De får mye økonomisk støtte fra de kristne som har bosatt seg i USA og rundt om i Europa.

Stand-up komikeren er en meget seriøs og tenksom mann, og vi har lange og spennende samtaler om alt fra teologi til historie, filosofi, meningen med livet, barndomsopplevelser etc. Hadde ikke forestilt meg at jeg skulle fÃ¥ en ny venn i Istanbul. Men det er jo litt av hensikten med turen Ã¥ se hva som dukker opp og gripe muligheten. Han synes det er ganske artig nÃ¥r jeg sier at Gud sendte ham i min vei – at det ikke er tilfeldig. SÃ¥ nÃ¥ blir han en dag til for Ã¥ se meg avgÃ¥rde med toget til Batman (merk navnet) i øst-Tyrkia. Den turen tar tre dager. Der skal jeg være i et av verdens eldste klostere – de har holdt pÃ¥ kontinuelig i 1650 Ã¥r. Mer etter at jeg har vært der.

I dag har jeg vært litt turist og sett Hagia Sofia som var kristen katedral fra 453 til 1453. Da tok muslimene over og den var moske til 1935. Kemal Atatyrk som dannet den sekulære Tyrkiske staten omgjorde den til museum. Dermed kan både kristne og muslimer glede seg over det praktfulle byggverket.

Det blir nok noen dager til neste melding. Vet ikke hvor tilgjengelig jeg blir i øst – pÃ¥ grensa mellom Tyrkia, Irak og Syria.

Takk for følge – fortsett med det.

Posted in Pilegrimstur | Tagged , , , , | 1 Comment

Budapest – og litt bedre vær

Posted on 22. September 2008 by Dag Arne

Jernbanen kan være forsinket her ogsÃ¥. Men bare en halv time. Noe som gir meg 8 timer i byen. Har tatt meg en bÃ¥ttur pÃ¥ Donau – som ikke er sÃ¥ blÃ¥ i dag selv om det er atskillig mildere her enn i Krakow. Men noe skyet.

NÃ¥ sitter jeg pÃ¥ en utekafe.doctor her sitter jeg med god utsikt over torget.” src=”http://dagarne.roum.no/wp-content/uploads/2008/09/utsikt-fra-kafeen-300×225.jpg” alt=”” width=”300″ height=”225″ />

Har nettopp spist en ungarsk suppe.

Det er greit å reise utenfor den verste turistsesongen, see men du verden hvor mange av dem det er i denne byen. Norsk og dansk og svensk overalt, try for ikke snakke om amerikanerne.

Delte sovekupe med en argentiner. Han var på fire ukers Europa sightseeing.

Fikk greit ordnet med billetter videre til Istanbul. Jeg skal besøke den Syrisk-ortodokse menigheten der. Det er de som har klostrene i Øst-Tyrkia som jeg skal bevege meg mot i slutten av uka. Ringte kirken i Istanbul i dag og traff en mildt forvirret dame som ikke kunne så mye engelsk. Hun lurte nok på hva dette var, men tror hun oppfattet at de får besøk. Det går nok bra.

Yngste sønn Børge Andre er god Ã¥ ha. Han har jeg en prat med rett som det er over nettet, nÃ¥r jeg er tilkoblet. NÃ¥ skal han pÃ¥ TV2 han ogsÃ¥, om Friganisem. Det er ikke en suspekt religiøs sekt – se selv denne linken. Ellers er han student og skriver fast for PC-world

Posted in Pilegrimstur | Tagged , , , | 2 Comments