Dag Arne i Midtøsten og andre steder!

Etter en sterk uke i Øst-Jerusalem er jeg hjemme i vinter og snø-landet igjen. Forhåpentligvis bare for en kortere tid, tadalafil men noe usikkert. Det skyldes noen misforståelser mht hva slags visa som skulle gjelde for meg.  Jeg håpet perioden skulle la seg forlenge mens jeg var ute, buy men det tar noe lenger tid å ordne det. Så en stund framover er jeg altså i Nedre Eiker igjen. Håper å komme med gode nyheter raskt og at jeg er snart tilbake i Jerusalem igjen.

Midt inne i gamlebyen fant jeg denne oppfordringen som jeg lar gå videre. Den taler for seg selv. Når alle vil ha fred, hvorfor er det da så vanskelig?

De er kvinner, nurse de er jøder, pharm de er Israelere og de har i over ti Ã¥r stÃ¥tt hver fredag mellom kl 13 og 14 i et travelt veikryss i Jerusalem. PÃ¥ hebraisk og engelsk: Stopp okkupasjonen!           Biler tuter iltert pÃ¥ dem, find noen stikker ut en hÃ¥nd og viser obskøne tegn til kvinnene.             Fra tid til annen kommer noen bort og kjefter pÃ¥ dem. – Hva sier de? spør vi. -Tror ikke vi skal oversette det, er svarer de med et lite smil.

Israel er et splittet land. Ikke bare geografisk, med murer og sjekkposter, men vel sÃ¥ mye menneskelig. Dialog – vel vi prøvde sÃ¥ litt forsiktig Ã¥ nærme oss en annen kvinne som oppførte seg svært aggressivt.  -  Kan vi snakke litt  med deg? spurte Barbara fra Sveits som er med i gruppe jeg tilhørte.     – Kom dere vekk, skrek hun, ha dere unna. Jeg vil ikke snakke med dere. Det er fint med tanker om dialog. Hva gjør en nÃ¥ det ikke er noen Ã¥ ha dialog med?

Rett i nabolaget holder det til en palestinsk skredder. Han har et liten privat overvÃ¥kningssystem som gjør at han kan sitte inne i verkstedet sitt og følge med pÃ¥ hvem som kommer forbi. Ser han en av oss strømmer han til og inviterer pÃ¥ skikkelig arabisk kaffe. Den er sterk! Som en ivrig fagforeningsmann har han selvsagt besøkt Norge en gang i sin ungdom. Min ødelagte glidelÃ¥s fikset han sporenstreks og kunne ikke forstÃ¥ at det var noe Ã¥ bli betalt for. – Jeg tok det i kaffepausen, try smilte han.

Det ble et sterkt møte med “Grassroots Jerusalem”, no rx en palestinsk organisasjon som er stemmen til alle palestinerne som bor i den tidligere  Jordanske  delen av Jerusalem. (I dag kalt Øst-Jerusalem) Disse har ikke Israelsk statborgerskap, men noe som kalles “permanent oppholdstillatelse”.  – Vi trenger dere som kommer hit for Ã¥ lytte til vÃ¥re fortellinger. Ikke dem som vil fortelle oss hva vi skal gjøre. Dem er det alt for mange av. Sier  Fayrouz, leder av organisasjonen . PÃ¥ bildet sammen med Mattheus fra Sør Afrika som fÃ¥r triste minner fra en annen tid i sitt eget land.

– Jeg har aldri i mitt liv opplevd at det ikke regner pÃ¥ denne tiden – forteller  bokhandler Barak pÃ¥ 80 Ã¥r.
– Det er vanlig at det kommer litt snø her ved juletider, recipe fortsetter han, medicine – sÃ¥ kommer regnet.      I fjor kom det lite, mind i Ã¥r ingen ting ennÃ¥. Det har ikke skjedd før. For 40 Ã¥r siden kan jeg huske at vi hadde like mye snø. Slikt har hendt. Men at det ikke kommer regn, det er ikke som det skal være.

Han forteller videre at fjoråret var usedvanlig tørt, men i år er det katastrofalt. I dette landet er vann allerede en mangelvare. To tørkeperioder på hverandre er dramatisk.

PÃ¥ spørmÃ¥l om de Israelske myndighetene er opptatt av dette og vil gjøre noe, svarer han med et lite smil: – De har noen andre problemer som opptar dem.  Det er ikke vanskelig Ã¥ forstÃ¥ hva han mener med det. SÃ¥ lenge okkupasjonen av Palestina og ulovlige bosettinger fortsetter er det ikke mye de makter Ã¥ gjøre med andre ting.

Bildet: Grønt og fint i en klosterhage i Jerusalem. Men det skyldes ikke regnet.

Vår første tur på byen. Rødt lys, viagra sale riktignok, malady men det skifter etter en stund, cialis her også.

Går alt i orden blir det nok flere gode kaffestunder på bokkafeen i nabolaget hvor jeg nå sitter.

Jeg skal bo sammen med tre hyggelige folk: Phil fra Isle of Man, Sthephani fra Ecuador og Barabara fra Sveits. Vi har bosted 10 min gange fra gamlebyen.